– Denne avtalen vil gi oss mulighet til å samarbeid med ledende fagfolk på energifeltet ved MIT (Massachusetts Institute of Technology), samtidig som vi utdanner fire ph.d. og en postdoktorer ved NTNU, sier leder for forskningsprogrammet, Thomas Alan Adams, professor ved institutt for energi og prosessteknikk, NTNU.
– Dette utvider vårt samarbeid med Norge innen energi-klimaforskning, som er et høyt prioritert område ved MIT. Og det nye initiativet kommer i tillegg til andre vellykkede prosjekter med samarbeidspartnere over hele verden, sier seniorforsker Audun Botterud ved MIT Laboratory for Information and Decision Systems.
Skal løse krevende problemstillinger
Programmet går over fire år, og i løpet av den tiden skal det utdannes 9 phd/postdok. kandidater fordelt på fem prosjekter. Kandidatene vil veiledes fra NTNU og MIT sammen. De fem prosjektene er valgt ut fordi de skal bidra til å løse sentrale problemstillinger som kan få fart på energiomstilling og bærekraftige løsninger og systemer.
– Hensikten med et slikt felles forskningssamarbeid er å kunne løse krevende problemstillinger sammen. Og vi ønsker selvsagt å samarbeide med ledende forskere internasjonalt, sier Asgeir Tomasgard, direktør for NTNU Energi og professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Utstrakt samarbeid
På den andre siden av Atlanteren, sitter professor Christoph Reinhart og seniorforsker Audun Botterud. De er to av fire forskere som deltar fra energiforskningsmiljøene ved MIT. De har store forhåpninger til samarbeidet.
– Vi håper å utvide eksisterende forbindelser og bygge nye relasjoner med ledende energiforskere ved NTNU. Fellesprogrammet vil også bidra til å utdanne studenter ved begge institusjonene.
I tillegg til å ha egne kandidater å veilede vil de fungere som bi-veiledere for ph.d. og postdoktor kandidatene ved NTNU. Det vil også være utstrakt samarbeid mellom universitetene når forskningsprosjektene kommer i gang og kandidatene er på plass.
– Vi håper at denne modellen fremmer nye innovative ideer og løsninger som vil muliggjøre en raskere overgang til renere energisystemer, sier Botterud.
Konkrete forskningsutfordringer
Professor Thomas A. Adams har kandidatene Matthias Maeir og Sudip Sharma knyttet til to av prosjektene. Sammen med professor Sungho Shin fra MIT Chemical Engineering skal de blant annet jobbe med «Forsyningskjeder for grønn hydrogenøkonomi”. Her vil de se på ulike måter å levere hydrogen med lavt karbonavtrykk til fastlands-Europa, enten fra Norge eller Nord-Amerika.
– I dette prosjektet vil NTNU-teamet se på de tekniske detaljene om hvordan slike prosesser fungerer, deres effektivitet, kostnader og miljøpåvirkninger, forklarer Adams. – Mens MIT-teamet spesialiserer seg på optimaliseringsteknikker. Vi vil nok samarbeide slik i stort sett alle prosjektene, og for kandidatene vil det være store muligheter for kortere eller lengre opphold ved det andre universitet.
Rekrutteringen er i gang og både felles publikasjoner og forskningsopphold ved universitetene vil være en del av programmet.
– Vi vil gjøre vårt beste for å fremme samarbeid mellom studenter/postdoktorer ved de to universitetene, avslutter Audun Botterud.
De fem forskningsprosjekter som er pekt ut som satsningsområder de fire årene programmet varer (2024-2028) er:
Markets for zero-carbon energy systems som tar for seg grunnleggende spørsmål innen markedsdesign for utslippsfrie energisystemer. NTNU og MIT har samarbeidet om dette temaet siden 2018, noe som har resultert i flere felles publikasjoner om emnet.
Green hydrogen economy supply chains adresserer det kritiske behovet for bærekraftig og sikker energiforsyning i Europa. Det handler om hva som skal erstatte den russiske naturgassen og oljeproduktene som Europa pleide å kjøpe fra Russland.
Electrification of chemical processes. Her er tanken å erstatte fossil energi brukt i kjemisk prosessindustri med elektrisitet hentet fra lavkarbonkilder, drevet fram av den eksplosive veksten i fornybar energi og gjenoppblomstringen av interessen for kjernekraft
Energy and climate positive buildings, neighborhoods and cities. Byer står for ca. 75% av globale CO2-utslipp, der transport og bygninger er det største bidragsyterne. Det er også her de største gevinstene ligger ved å bygge nullutslippsboliger, effektivisere energibruken, bruk av lokal fornybar energi og endre transportbildet.
Multiscale stochastic optimization for integrated energy systems setter søkelys på metodisk utvikling for multiskala modellering og algoritmer for integrerte energisystemer.
Mer informasjon finne på: NTNU-MIT Energy R, esearch Programme – NTNU